Hvorfor passive brannsikring fortsatt mangler et eget fagområde
Passiv brannsikring utføres av profesjonelle fagfolk over hele landet, men i byggesaksforskriften eksisterer det ikke som eget fagområde. Det får konsekvenser for hele bransjen, mener branningeniør Morten Iversen Berland i ingeniørselskapet Ignist, som etterlyser både formell utdanning, obligatorisk sluttkontroll og sterkere standardisering.
Når branningeniør Morten Iversen Berland blir spurt hvor ofte han finner feil på uavhengig kontroll, er svaret like kontant som det er urovekkende:
«Det er litt flåsete, men jeg finner alltid feil. Spørsmålet er hvor mye feil, og hvor viktig det er.»
– Morten Iversen Berland, Ignist
Berland er daglig leder i Ignist, et tverrfaglig ingeniørselskap innen brannsikkerhet som han startet sammen med brannrådgiver Joakim Folkesson i 2021. Med 25 års erfaring i byggebransjen, først som elektriker, deretter som branningeniør, blant annet som teamleder brannrådgivning i Høyer Finseth og WSP, har han sett utfordringene fra flere sider. Han har også jobbet med produktutvikling og testing av brannsikringsprodukter hos Polyseam, noe som gir ham en praktisk kompetanse på branntetting som få rådgivere har.
Ferdig ved igangsettingstillatelsen
En av de mest overraskende realitetene Berland beskriver, er at branningeniørens formelle ansvar i et byggeprosjekt opphører ved igangsettingstillatelsen (IG). På det tidspunktet er brannkonseptet, rapporten som beskriver de branntekniske kravene til bygget, levert og kontrollert. Papirene er signert. Og så er det opp til andre å følge opp.
«Vi skriver det i en setning i brannkonseptet, og så er vi ferdig til igangsettingstillatelsen. Så skal andre overta, og så blir det glemt av veldig, veldig mange.»
– Morten Iversen Berland
I praksis betyr dette at det ikke finnes noe obligatorisk krav om at en brannrådgiver skal kontrollere det ferdige bygget. Kommunen kan kreve det, men gjør det sjelden. Eventuelle feil i branntettingen kan forbli uoppdaget i årevis, helt til brannvesenet kommer på tilsyn, eller det verst tenkelige skjer. Og når feilene oppdages, er det gjerne byggeier som sitter med ansvaret, uavhengig av hvem som opprinnelig utførte arbeidet.
Les også: Paroc relanserer nettingmatter
Et fag uten formell anerkjennelse
Det finnes ingen formell utdanning innen passiv brannsikring i Norge. I byggesaksforskriften er branntetting ikke et eget fagområde. Ansvaret er spredt på tvers av andre fag: rørleggere, blikkenslagere og tømrere håndterer branntetting som en del av sitt ansvarsområde. Berland mener dette er en grunnleggende svakhet i systemet.
«Det er tilfeldig hvilken kompetanse man får i et byggeprosjekt. Du kan være heldig å få en sprinkleringeniør som elsker sprinkler og er skikkelig god til det. Men det kan også være en VVS-rådgiver som gjør det som venstrehåndsarbeid.»
– Morten Iversen Berland
I praksis har bransjen selv tatt grep. Dedikerte branntettingsfirmaer har bygget opp spesialistkompetanse over mange år, og utfører arbeid som krever inngående kjennskap til produkter, konfigurasjoner og testdokumentasjon. Men denne kompetansen er ikke forankret i regelverket:
Øivind Sletten Berg i Mr Fug Brannsikring har jobbet med passiv brannsikring i 25 år og har sett utviklingen på nært hold:
«Da jeg startet med brannsikring for 25 år siden, var branntetting bare noe som kostet penger og måtte begrenses mest mulig. Vi hadde sjelden plass i fremdriftsplanen. I dag involveres vi mer og mer allerede i prosjekteringsfasen, og vi ser at anbud i økende grad går i favør av seriøse aktører med dokumentasjon som ryggrad. Men vi mangler fortsatt en formell plass ved bordet.»
– Øivind Sletten Berg, Mr Fug Brannsikring
Problemet forsterkes av at feil med branntetting sjelden oppdages i det daglige. Til forskjell fra vann- eller akustikkproblemer, der konsekvensene merkes umiddelbart, er brannfeil usynlige inntil det verst tenkelige skjer.
«Det er jo ikke brann som blir den første garantisaken etter et bygg er ferdig. Det er først når det brenner at den type garantisak kommer.»
– Morten Iversen Berland
Berland sammenligner med sitt eget fagbrev som elektriker, der det finnes lærlingeordninger, godkjenninger i flere ledd og krav til installasjoner. For branntettere finnes det ingen tilsvarende lærlingeordning. Kurs er i dag det viktigste verktøyet for kompetanseheving, men Berland mener bransjen trenger et formelt utdanningsløp i tillegg.
Byggeskum, brannskum og vanlige feil
Når Berland er ute på kontroll, ser han et knippe gjengangere: for mye som går gjennom veggen uten at det er tatt høyde for begrensninger, gjennomføringer som ikke er tettet i det hele tatt, og feil produktvalg.
«Byggeskum er en gjenganger. Det er et elsket produkt hos noen. Og det brenner godt.» – Morten Iversen Berland
Han advarer også mot enkomponents-skum som markedsføres med brannhemmende egenskaper. Berland er tydelig: den eneste godkjenningen han kjenner til for denne typen skum gjelder tetting mellom to betongkonstruksjoner. Godkjente tokomponents-brannskum finnes, men også her må produktet være testet for den aktuelle konfigurasjonen.
Problemet handler ofte om manglende kunnskap. En rørleggerlærling som lærer å branntette små rør av en kollega, fortsetter gjerne med samme metode gjennom hele karrieren, uten å vite om det er riktig.
Riktig produkt i riktig system
Branntetting er et systemspørsmål, understreker Berland. En dør med alt innenfor lysåpningen er et system og skal være testet. Sier montasjeveiledningen steinull, må du bruke steinull, riktig type og riktig vekt. Branntetting går hånd i hånd med steinull: man dytter den inn i åpningen og fuger oppå. Det høres enkelt ut, men detaljene avgjør om løsningen faktisk holder i 30, 60 eller 90 minutter.
Det er lov å bruke produkter fra ulike leverandører på ulike steder i samme bygg, så lenge hvert produkt er godkjent og testet for den aktuelle konfigurasjonen. Men Berland anbefaler å holde seg til én leverandør gjennom prosjektet, både for å ha kontroll på begrensningene og for å forenkle fremtidig vedlikehold. Det er også her verdien av en leverandør med bred produktkompetanse blir tydelig: noen som kjenner sortimentet og vet hvilke produkter som er testet for hvilke konfigurasjoner.
Med stadig nye materialer på markedet, ikke minst plastrør i ulike typer og dimensjoner, blir dette bare mer krevende. Hver type plastrør må testes separat, og ulike konfigurasjoner gir ulike resultater.
Les også: Passiv brannsikring: Hvorfor fokuserer vi ikke på det som faktisk fungerer?
Når teori møter byggeplass
Et konkret eksempel illustrerer gapet mellom teori og praksis. Trond Erik Johansen i ISOPARTNER tar opp et problem han ser jevnlig: brannisolering av ventilasjonskanaler, der isolasjonen festes med skruer, selv om produktene er testet med sveiste kanaler uten perforering.
«De som har tatt testen, de sier at du ikke skal skru, og da er det jo det som gjelder. Og så blir det skrudd allikevel.»
– Trond Erik Johansen, ISOPARTNER
Eksempelet setter fingeren på noe vesentlig: når testgrunnlaget ikke dekker hverdagspraksis, oppstår et tomrom der håndverkeren må ta avgjørelser uten tilstrekkelig grunnlag. Skruer i en ventilasjonskanal betyr hull, og hull betyr potensielt tilførsel av luft og oksygen til en brann.
Les også: Conlit rocker fremdeles
NS 3962: En ny standard for kontroll
Lenge manglet det en felles standard for hvordan brannsikkerhet skal kontrolleres gjennom et byggeprosjekt. Ulike firmaer gjorde det på sin måte, og kvaliteten varierte.
«Veldig mye nytt og revolusjonerende er det ikke, men det gjør at man samler kunnskapen ett sted. Standardisering er rett og slett for at folk skal gjøre det mer likt.»
– Morten Iversen Berland
I september 2024 publiserte Standard Norge NS 3962 «Brannsikkerhet: Kontroll av produksjonsunderlag, utførelse, FDV- og produktdokumentasjon». Standarden gir konkrete krav til hvordan kontroll skal utføres gjennom hele byggeprosessen. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) vurderer nå å referere til NS 3962 i byggesaksforskriften (SAK10), noe som vil gi standarden direkte regulatorisk tyngde.
At standarden nå er på plass, er i seg selv et tegn på at bransjen har modnet. Et lignende forsøk ble nedstemt rundt 2010, den gang med begrunnelse i kostnader. At NS 3962 nå er vedtatt og DiBK vurderer å forankre den i regelverket, viser at både myndigheter og aktører tar passiv brannsikring mer alvorlig enn før. Men standarden handler om kontroll, ikke om utdanning eller formell anerkjennelse av fagområdet. Det gjenstår fortsatt.
Les også: Brannisoleringens mange ord og uttrykk
Veien videre
Berland tegner et bilde av en bransje i bevegelse. De viktigste grepene han etterlyser: formell utdanning innen passiv brannsikring, obligatorisk sluttkontroll av brannarbeid i nybygg, og en nasjonal standard som sikrer at kontroll gjøres likt over hele landet. Med NS 3962 på plass er ett av tre ønsker innfridd. Retningen er riktig, men det er et stykke igjen.
For oss i ISOPARTNER bekrefter NS 3962 noe vi ser daglig. Sammen med våre produsenter bidrar vi til kompetanseheving, gjennom produktrådgivning, kurs og tettere samarbeid med de som utfører arbeidet. Riktig produkt i riktig system er ikke bare et spørsmål om leveranse. Det er et spørsmål om brannsikkerhet.
OM IGNIST Ignist AS er et tverrfaglig ingeniørfirma med brannteknisk spesialistkompetanse, grunnlagt i 2021 av Morten Iversen Berland og Joakim Folkesson. Firmanavnet kommer fra det latinske ordet «ignis», som betyr flamme. Mer info: ignist.no
OM NS 3962 NS 3962 «Brannsikkerhet: Kontroll av produksjonsunderlag, utførelse, FDV- og produktdokumentasjon» ble publisert av Standard Norge 5. september 2024. DiBK vurderer å referere til standarden i SAK10.
Hjelp til riktig produktvalg? Vi rådgir om produkter og systemløsninger for branntetting, brannisolering og passiv brannsikring. Ta kontakt for å finne riktig løsning til ditt prosjekt.